Lirype (Lagopus Lagopus)
Dette er det viltet som det skytes mest av i Norge. Lirypa finnes i hovedsak i bjørkebeltet i overgangen til snaufjell. Her har den mengder med mat den kan spise i tillegg til at den har mange gjemmesteder. Finnes det områder på snaufjellet med spredte innslag av trær er disse markerte med små grønne prikker på kartet. Det er en generaltabbe å ikke undersøke disse områdene. Under den minste busk kan det ligge et helt kull med liryper. Bruker du hund kan du dirigere denne til å undersøke krattet, mens du selv tar oppstilling rett på utsiden. Det er også jegere som har med seg noen småstein i lomma som de kaster inn i buskene for å få eventuelle fugler på vingene. Ellers trives også lirypa i områder med små bekkefar/myrer. Her er det ofte mye bær og knopper som lirypa lever av. Finn områdene på kartet og gjennomsøk terrenget nøye. Ha hagla klar for plutselig flakser de opp av lyngen. God Jakt!

Fjellrype (Lagopus Mutus)
Fjellrypa er høyfjellets vilt nummer èn. Den trives best øverst i fjellheimen blant steinrøyser og nakne rabber. På grunn av sin grålige fjærdrakt er den nesten umulig å oppdage om den sitter rolig ved foten av steinurer eller på små hyller helt oppunder toppene. Let på markerte topper. Her sitter som oftest fjellrypa, eller "skarven" som den også kalles. Topper med renner, røyser og rygger er gull! Den praktiske jakta bærer preg av forsiktighet. Gå sakte fremover, stopp ofte opp og se nøye gjennom terrenget foran og rundt deg. En kikkert kan være et godt hjelpemiddel. Er det mye vind den dagen du jakter så let spesielt godt i lesidene, dvs. de sidene av fjellet som vinden ikke får så godt tak. Vær oppmerksom hele tiden for plutselig kan det sprute av fugl!

Orrfugl (Lyrurus tetrix)
Leveområdet til orrfuglen varierer og den setter ikke krav til noen særskilt skogtype. Du finner den fra fjellet og helt ned til kysten. Det eneste kravet den har er at det er større områder med skog. Orrfuglen trives godt blant forskjellige treslag både i ung og gammel skog. Er det myrlendt terreng med innslag av barskog så må du være godt forberedt med hensyn til å få hagla i posisjon. Orrfuglen er rask, så det gjelder å få den på kornet så fort som mulig. Går du i veldig tett skog så prøv å holde deg på nedsiden av områdene du mener det kan sitte fugl. Den har nemlig en tendens til å slippe seg nedover i terrenget og da står du bedre plassert på nedsiden.

Storfugl (Tetrao urogallus)
Storfuglen er en luring. Hvor mange ganger har ikke jegerne sneket seg rundt i skogen på jakt etter denne fuglen for i beste fall å få et glimt av den i det den flyger i skjul bak tett skog? Men det finnes metoder som er bedre egnet en andre for å komme i kontakt med denne flotte fuglen. Skal du på storfugljakt så bør du studere kartet nøye før du legger i vei. Finn steder som markerte høydedrag. Her sitter ofte tiuren, hannfuglen, på kantene fordi den da har mulighet til å slippe seg utfor når den blir støkt. Jakt nedenfra og opp. Da blir det ofte flere skuddsjanser for tiuren slipper seg nesten alltid nedover. Tiuren er også glad i gammel skog, så oppsøk også disse områdene. På høsten spiser tiuren mye bær på samme måte som de andre skogsfuglene. Skal du overraske den på bakken så er tidlig morgen eller sen ettermiddag de beste tidene. Midt på dagen sitter den ofte i trærne og er da vanskeligere å komme inn på. Røya, hunnfuglen, er det lettere å komme i kontakt med. Den er som regel ikke så mistenksom som tiuren og bruker å sitte mye lenger før den tar til vingene. Oppsøk områder på kartet som er merket med myr og bekkedaler, gjerne i kombinasjon med barskog. Gamle hogstflater kan også være bra, spesielt langs kantene

Klikk her for resten.